I presentasjonen av PISA-resultatene kan vi se visse mønstre i hvordan debatten konstrueres, og vi kan se visse mønstre i hvordan deltakende aktører opptrer i media og på den politiske og administrative arena (Pettersson, 2008). Studien synliggjør hvordan PISAs rangeringslister fremkaller bestemte handlingsmønstre og rasjonalitet, der rasjonaliteten er basert på en bestemt tankestil (Fleck 1997). Disse strukturelle handlingsmønstrene har vi valgt å benevne for something-else-ism og someone-else-ism, og med det gå bakover i historien for å se hvordan denne situasjonen kunne oppstå, og løfte fram enkelte utfordringer knyttet til disse to fremstilte handlingsmønstrene.

In the presentation of the PISA results, we can see certain patterns in how the debate is being constructed and we can see certain patterns in how participating actors act in the media, and in the political and administrative arena (Pettersson, 2008). The study illustrates how PISA’s ranking lists elicit specific action patterns and rationality, where rationality is based on a particular mindset (Fleck 1997). These structural action patterns we have called something-else-ism and someone-else-ism, and we will go back in history to see how this situation could occur and highlight some challenges associated with these two action patterns.